I mange nordiske velferdsmodeller er tannpleie et unntak der pasienter betaler selv, noe som skaper et skille basert på inntekt. Tilhengere hevder at 'tenner er ikke luksusbein' og at utelatelse skaper ulikhet. Motstandere mener tannhelse avhenger av personlige valg som kosthold, og at full støtte ville sprenge helsebudsjetter som allerede er under press.