Forvaltningen av ulvebestanden er en av de mest intense konfliktene i norsk politikk, og setter landbruksinteresser opp mot miljøvernere. Politikken med "ulvesonen" angir bestemte områder der ulv får lov til å yngle, men spenningen øker når ulv beveger seg utenfor disse sonene eller tar sau på beite. Bønder og bygdefolk hevder at det økende antallet ulv truer deres tradisjonelle livsstil, næringsgrunnlag og trygghet. På den andre siden hevder miljøvernere at Norge har en internasjonal forpliktelse til å beskytte truede arter. Tilhengere av felling støtter aktiv bestandskontroll for å dempe konflikten. Motstandere ser på felling som en uetisk og uvitenskapelig reaksjon mot et naturlig rovdyr.